Benjamin Ree er den første norske regissøren noensinne til å få sin kinodokumentar invitert til den prestisjetunge filmfestivalen Sundance i USA. Her forteller han om det møysommelige arbeidet bak filmen.

BENJAMIN REE breddebilde

I Benjamin Rees film møter en maler tyven som stjal kunsten hennes – og ender opp med å male ham. Det hele begynte med at to verdifulle malerier av kunstneren Barbora Kysilkova ble stjålet fra et galleri på Frogner i Oslo. Politiet finner fort tyvene etter noen få dager, men kunstverkene blir derimot ikke funnet. Barbora oppsøker rettssaken i håp om å finne ledetråder, men i stedet ender hun opp med å spørre tyven om hun kan male ham – og får ja.

Hvordan fant du historien om kunsteren og tyven?

-Etter jeg var ferdig med dokumentaren Magnus gjorde jeg research på nye prosjekter. Jeg var interessert i kunsttyverier – og kunsttyver – og da dukket plutselig denne saken om tyveriet fra Galleri Nobel i 2015. Jeg begynte å filme interaksjonen mellom Barbora og Karl-Bertil fra fjerde gang de møttes. Det startet med å skulle være en kort dokumentar, men så skjedde det så mye med Barbora og Karl-Bertil som jeg ikke hadde en fjerneste anelse om at kom til å skje, forteller Benjamin Ree.

The Painter and the Thief_drawing wide
Tyven (t.v) og kunsteren

Så er da også favorittscenen til Ree i filmen den hvor den hardbarkede kunsttyven med alle sine tatoveringer og bakgrunn som narkoman for første gang får se maleriet Barbora har laget av ham – og han begynner å hylgrine. For første gang i livet er det noen som virkelig har sett ham.

Regissør og manusforfatter Benjamin Ree er utdannet journalist, og har tidligere laget dokumentarer og reportasjer for BBC, Reuters, NRK og VGTV, og jobber til daglig i VGTV. De siste årene har han laget flere prisvinnende korte dokumentarer, blant annet Drømmen om kongeørnen. Hans første langfilm, dokumentaren Magnus – om sjakkesset Magnus Carlsen, hadde sin premiere under filmfestivalen i Tribeca, og ble solgt til mer enn 60 land.

-Det å jobbe med dokumentarfilm handler om å legge alt til rette for å få gode scener ved å gjøre folk trygge for kamera, sier regissør Benjamin Ree.  

Favorittdokumentarene til Ree er filmer som foregår i presens og som er laget over tid – akkurat som denne. Ree er inspirert av Steve James` The Hoop Dreams og Stevie, samt Jesse Moss´ The Overnighters. Dette er alle filmer som også har blitt vist i Sundance.

Hvordan var tilgangen til hovedpersonene?

-Jeg tror at grunnen til at prosjektet har blitt så spesielt er på grunn av tilgangen til dem og at jeg har vært til stede med kamera på de rette tidspunktene. Noen ganger kan man ha veldig interessante karakterer som i seg selv er et bra grunnlag for en dokumentar, men hvis det ikke skjer noe blir det ikke bra. Derfor starter jeg gjerne flere dokumentarprosjekter samtidig for å se hvilke som når frem. Og dette gjorde virkelig det, sier Ree.

Hvorfor tror du akkurat din film, som den første norsk-regisserte noensinne, ble tatt ut til Sundance?

-Det er jo helt utrolig. Det er svært trangt å komme inn der. Det jeg har fått signaler om er at de likte at historien er såpass spinnvill samtidig som filmen er formmessig annerledes, med historien fortalt fra forskjellige perspektiver og med forskjellige stemninger og formmessige uttrykk for hvert sted vi har vært. Jeg ville formidle stemningene formmessig, sier Benjamin Ree. 

  • Toril Simonsen
    • Toril Simonsen

    • Prosjektleder internasjonale forhold dokumentarfilm
    • Telefon: +47 900 38 086
    • E-post: toril.simonsen@nfi.no
  • Jakob Berg
    • Jakob Berg

    • Kommunikasjonsrådgiver
    • Kommunikasjon og innsikt
    • Telefon: +47 971 977 66
    • E-post: jakob.berg@nfi.no