Norsk filminstitutt lanserer nye kunstneriske kvalitetskriterier under filmfestivalen i Tromsø i dag. Kriteriene skal være et verktøy både for våre konsulenter og for bransjen.

lars kvalitet
Lars Løge presenterte NFIs nye kunstneriske kvalitetskriterier under TIFF.

Avdelingsleder for UPA (utviklings- og produksjonsavdelingen) lanserte kriteriene under åpningskonferansen i Tromsø i dag. Flere har et etterlyst en tydeligere definisjon av kvalitet når det gjelder utvelgelsen av hvilke filmer som skal prioriteres, og NFI har jobbet med disse retningslinjene det siste året, i tett samarbeid med alle film- og manuskonsulentene.

Tanken er at konsulentene skal kunne bruke kriteriene som et verktøy når de prioriterer søknader, og også i kommunikasjonen uttad.

Kunstneriske kvalitetskriterier for NFI

Filmmeldingen fra 2015 er NFIs overordnede styringsdokument. Der står det:

 «Kvaliteten i norske filmer og serier skal styrkes. Norske filmer og serier skal holde høy internasjonal standard. Kvalitet i norsk film omfatter både kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet. Kulturell verdi handler om å skildre og fortolke den kultur og det samfunn vi lever i, bearbeide kulturelle fenomener, historiske begivenheter og sosiale konflikter, og gjøre det på en slik måte at publikum blir engasjert, underholdt og begeistret. Kunstnerisk kvalitet handler om originale verk som estetisk og fortellermessig er med på å utvikle og fornye filmspråket og som utfordrer, beriker og gir rom for ettertanke»

Å gi kvalitet en uttømmende og objektiv definisjon er umulig. Men det er ofte riktig å si at vi kjenner kvalitet igjen når vi ser den. Derfor er det også viktig å si noe om hva vi mener med begrepet. Filmmeldingen sier dessuten at det er flere sider ved kvalitetsbegrepet NFI skal ta hensyn til; kulturell verdi og kunstnerisk kvalitet.  Selv om disse to avgrensningene ofte overlapper hverandre, er det kunstnerisk kvalitet vi her ønsker å utdype. Gjennom å resonnere rundt åtte sentrale begreper ønsker vi å sette noen merkesteiner for kvalitetsvurderingen av prosjekter. På denne måten ønsker vi å understøtte konsulentenes skjønnsvurderinger, samtidig som det vil gi grunnlag for en mer presis kommunikasjon utad omkring prioriteringene som gjøres.

Skjønnsvurderinger baserer seg på en kompleks helhet der kunstnerisk kvalitet er en grunnleggende, men ikke den eneste størrelsen man tar hensyn til. Filmmeldingen og NFI sine egne strategidokumenter vektlegger flere mål for prioriteringene som gjøres. Bredde og mangfold er definert som gjennomgående viktig, både innen hva som skapes, hvem som skaper og hvem det skapes for. For at disse parameterne skal komme i vurdering, forventes det at den kunstneriske kvaliteten er i tråd med det vi her skisserer.  Her er det viktig å understreke at begrepene ikke har noen innbyrdes sammenheng, og at alle åtte felt naturligvis ikke forventes oppfylt av hvert verk alene for at den kunstneriske kvaliteten skal kunne defineres som høy. Samtidig er det slik at andre parametere kan bli utslagsgivende for den helhetlige vurderingen, selv når den kunstneriske kvaliteten er definert som høy.

Det er først i møte med det konkrete prosjekt at vektingen av de forskjellige definisjonene gjør seg gjeldende. I tillegg vil format-, form- og innholdsmessige forskjeller ha en betydning for hvor relevante de enkelte av begrepene er. Til tross for dette ønsker vi å samle alle begrepene i ett dokument og gjøre dette gjeldende for alle formater, siden vi mener det i alle tilfelle bereder grunnen for en mer presis kvalitetsdiskurs.

Profesjonalitet

For å være i stand til å forvalte et prosjekts iboende verdi og potensiale på en konstruktiv måte, kreves et solid fundament av faglig innsikt og håndverksmessig skikkethet. Veien fra idé til ferdig fortelling er en krevende og sårbar prosess, kunstnerisk så vel som produksjonsmessig. Denne prosessen krever at de som forvalter prosjektet har den nødvendige kompetanse for å løse oppgavene sine. Alt fra bransje-kunnskap til kontaktnett, bakgrunnserfaring, kunstnerisk dømmekraft og forvaltningsevne må være tilgjengelig for prosjektet og fortellingen hele prosessen igjennom, slik at prosjektets ambisjon og visjon forløses.

Originalitet

Originalitet handler om å utfordre og berike forventningene vi møter en film med. En original filmfortelling byr på en egenartet og fri bruk av filmkunstens konvensjoner og formspråk. Originalitet kan manifestere seg i deler av fortellingen, i emnevalg, i innfallsvinkel eller i den overordnede fortolkingen. En original film gir oss kjenning med en personlig stemme og en bevissthet om at dette ikke kunne blitt fortalt av noen andre, på akkurat denne måten.

Fortellerkraft

Med fortellerkraft mener vi filmskaperens evne til å fange sitt publikums oppmerksomhet og holde på den. En filmfortelling må ha en vilje til å formidle, kommunisere, underholde, påvirke og/eller bevege, samt en evne til å utnytte filmens spesifikke estetikk og virkemidler for å oppnå dette. Fortellerkraft manifesterer seg gjennom bevisst bruk av bilder og lyd, og skaper opplevelser og erkjennelser på måter man ikke evner i andre uttrykksformer.

Relevans

Relevans vil si at fortellingen byr på problemstillinger, skildringer og karakterer som oppleves autentiske, nærværende og troverdige, og på den måten oppleves som vedkommende for sitt publikum. En film oppleves som relevant når den evner å formidle noe som kjennes erfart og tett på den virkelighet, tidsånd og livsfølelse dens publikum selv er en del av – selv når den utspiller seg i andre tidsepoker eller på andre arenaer enn de umiddelbart gjenkjennelige.

Tematikk

Tematikk handler om filmens motiv og motivasjon, og definerer filmens omdreiningspunkt både for forteller og fortelling. Tematikken forankrer filmen og skaper indre sammenheng og helhet, direkte gjennom verdimessige utsagn eller mer indirekte gjennom bevisst motivbruk. Tematikken gir svar på hva fortellingen egentlig handler om.

Nødvendighet

Med nødvendighet sikter vi til drivkraften bak fortellingen. En film kan motiveres fra mange hold, men en sterk forankring i filmskaperen styrker filmens evne til å forløse fortellingens fulle potensial. Hvordan en film blir levendegjort og kommuniserer avhenger av filmskaperens dedikasjon, engasjement og formidlingstrang.

Visjon

Visjon sier noe om hva man vil med filmen, hva den skal oppnå ut over fortellingen i seg selv. Visjonen knyter an til filmens etterliv, hvilken rolle den skal ha, hvem den skal oppleves relevant for og hva som skal være det etterlatte inntrykk. Visjonen peker på hvilke målsettinger man har, der kunstneriske mål, samfunnsmessig betydning, økonomiske og publikumsmessige ambisjoner er relevante og formulerte størrelser.

Kompleksitet

At en film er kompleks betyr at den evner å fortolke virkeligheten på en måte som ikke reduserer problemstillinger, karakterer eller hendelser til stereotypier. En kompleks film skaper indre motsetninger i fortellingen gjennom sammensatte karakterer og handlingsforløp, og skaper med det en rikdom og flertydighet i uttrykket. 

  • Lars Løge
    • Lars Løge

    • Avdelingsdirektør Utvikling & produksjon (UPA)
    • Telefon: +47 22 47 44 03
    • Mobil: +47 415 14 180
    • E-post: lars.loge@nfi.no
  • Elin Erichsen
    • Elin Erichsen

    • Seksjonsleder
    • Kunstnerisk vurdering
    • Telefon: +47 22 47 80 45
    • Mobil: +47 918 86 163
    • E-post: elin.erichsen@nfi.no