Nå er statistikken for kvinneandelen i 2017 klar. Som tidligere ser vi store svingninger fra år til år, uten at dette trenger å skyldes reelle eller varige endringer i filmbransjen som helhet. Norsk filminstitutt jobber for en bedre kjønnsbalanse i norsk filmbransje: Målet er 50/50 innen 2020.

Kjønnsbalansen i norsk film 2017 – kort oppsummert

  • Kinofilm: Kvinneandelen i prosjekter tildelt produksjonstilskudd til kinofilm (spillefilm og kinodokumentar) i 2017 er 33,6 prosent. Dette er en økning fra 2016 da kvinneandelen var 31,7 prosent. Hvis vi tar bort kinodokumentar og ser kun på spillefilm er kvinneandelen 40,6 prosent. Dette er en sterk økning fra 2016 da kvinneandelen for spillefilm var 31,1 prosent.
  • Dokumentar: Kvinneandelen i prosjekter tildelt produksjonstilskudd til dokumentar i 2017 er 35 prosent. Dette er en nedgang fra 2016 da kvinneandelen var 53,9 prosent.
  • Kortfilm: Kvinneandelen i prosjekter tildelt produksjonstilskudd til kortfilm i 2017 er 55,6 prosent. Dette er en økning fra 2016 da kvinneandelen var 43,3 prosent.
  • Premierefilmer: Kvinneandelen i kinofilmer (spillefilm og kinodokumentar) med premiere i 2017 er 30,8 prosent. Dette er en nedgang fra 2016 da kvinneandelen var 33,3 prosent. Ser vi kun på filmer med forhåndsstøtte fra NFI er kvinneandelen 35,7 prosent.
  • Premierefilmer: Kvinneandelen i hovedroller i spillefilmer med premiere i 2017 er 27 prosent. Dette er en nedgang fra 2016 da kvinneandelen var 30 prosent. 


Statistikk på kort og lang sikt

Når det gjelder statistikken over andel kvinner og menn i filmbransjen, er det nødvendig å presisere at det kan forekomme store svingninger fra år til år, uten at dette trenger å skyldes reelle eller varige endringer i filmbransjen som helhet. Det er et relativt lavt antall filmer som produseres i løpet av et år, og tallene er derfor svært sensitive for tilfeldig variasjon. I 2014 opplevde man på flere områder et foreløpig toppår for antall kvinner i nøkkelposisjoner, uten at det ser ut til å ha signalisert noen varig endring. Omvendt så vi i 2016 den laveste kvinneandelen i spillefilmer med produksjonsstøtte siden 2011, heldigvis uten at dette gjentok seg i 2017. Ser vi kun på dokumentarfilmer, derimot, er bildet omvendt: i 2016 var andelen kvinner i nøkkelposisjoner det høyeste vi har målt (53,9%), mens det i 2014 var det laveste (36,4%) for femårsperioden 2012-2016. Alle disse tallene kan bidra med verdifull informasjon hver for seg, men tall for et enkelt format eller år sier lite om hvordan situasjonen faktisk utvikler seg. For å nå målet vi har satt, må kjønnsbalansen bedres og opprettholdes over tid i både søknads- og tilskuddsmassen for alle formater.


Kvinneandelen i film måles på tre nivåer 


1)      Prosentandel kvinner i nøkkelposisjonene regissør, manusforfatter og produsent i prosjekter som er tildelt produksjonstilskudd (til kinofilm, kortfilm og dokumentarfilm) det aktuelle året.

2)      Prosentandel kvinner i nøkkelposisjonene regissør, manusforfatter og produsent i filmer med premiere det aktuelle året, og

3)      Prosentandel kvinner med hovedroller i filmer med premiere det aktuelle året.


Kvinneandel på tilskuddsnivå

Kinofilm

Kvinneandelen i kinofilmer (spillefilm og kinodokumentar) som mottok produksjonstilskudd i 2017 var 33,6%, opp fra i fjor og på høyde med 2015, men langt under rekordåret 2014. Andelen er omtrent den samme i søknadsmassen som i tilskuddsmassen. I motsetning til de fleste tidligere år, er andelen høyere for regissørrollen (37,5%) enn produsentrollen (33,3%), og litt lavere for manusforfattere (30,0%). Ser vi bort fra kinodokumentarer, stiger den totale kvinneandelen i nøkkelposisjoner for kinofilm til 40,6%, med 42,3% kvinnelige regissører og 48,6% kvinnelige produsenter.

Siden 2017 var det første året det ble praktisert moderat kjønnskvotering i markedsordningen, blir det spesielt interessant å følge med på tallene for disse filmene fremover. For 2017 var kvinneandelen 37,4%, som med god margin er det høyeste målt så langt for denne ordningen. Også i søknadsbunken var andelen over 30%. Samtidig som tallene er nesten dobbelt så høye som gjennomsnittet for tidligere år, er det verdt å huske på at det er svært få filmer det er snakk om. Det kan derfor være lurt å vente med å fastslå hvor godt tiltaket virker, selv om det umiddelbart ser lovende ut.

Dokumentar

For dokumentarfilmer er tallet det laveste siden 2011, med 35% kvinner totalt for alle nøkkelposisjoner. Tallet er betydelig høyere for filmene som mottok tilskudd enn for søknadsbunken, hvor kvinneandelen var 27,6%.

Kortfilm

Kortfilm har derimot gode tall, med 55,6% kvinner i nøkkelposisjoner for filmer som mottok produksjonsstøtte. Dette er tolv prosentpoeng høyere enn for søknadsbunken.



Tabell 1
Kvinneandel i søknader og tilskudd om produksjonstilskudd 2017
Søknadsmassen Tilskuddsmassen
Spillefilm og kinodokumentar (ikke min. samprod) 33,1% 33,6%
(av de markedsvurdert) 32,6% 37,4%
(av de kunsterisk vurdert (inkl. pakke) 38,6% 42,0%
(av kinodokumentar) 21,4% 20,6%
Dokumentar 27,6% 35,0%
Kortfilm 43,4% 55,6%

Forklaring av endring av enkelte tall i forhold til tildligere pusblisert. Én film som mottok produksjonstilskudd i 2017 kom ikke med i det opprinnelige regnestykket. Feilen er nå rettet opp, og har ført til en mindre justering i tallene for kunstnerisk vurdert film (søknadsmassen og tilskuddsmassen), og dermed også den overordnede kategorien kinofilm (søknadsmassen og tilskuddsmassen).

Tabell 2
Kvinneandel i markedsvurdert kinofilm
2013 2014 2015 2016 2017
Søknad 18,4% 17,4% 25.0% 15,7% 32,6%
Tilskudd 20.8% 22,2% 25,6% 13,3% 37,4%

Tabell 3
Kvinneandel produksjonstilskudd 2017 fordelt på nøkkelposisjon
Regi  Manus Produsent Totalt
Spillefilm og kinodokumentar 37,5% 30,0% 33,3% 33,6%
Spillefilm 42,3% 30,8% 48,6% 40,6%
Dokumentar 34,1% 38,6% 32,2% 35,0%
Kortilfm 55,2% 51,7% 59,8% 55,6%

Forklaring av endring av enkelte tall i forhold til tildligere pusblisert. Én film som mottok produksjonstilskudd i 2017 kom ikke med i det opprinnelige regnestykket. Feilen er nå rettet opp, og har ført til en mindre justering i tallene for  spillefilm og kinodokumentar samt for spillefilm,

Tabell 4

Kvinneandel i prosjekter tildelt produksjonstilskudd 2010-2017
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Kinofilm 27,0% 31,0% 33,0% 38,5% 53,9% 35,7% 31,7% 33,6%
Dokumentar 45,0% 32,0% 41,0% 48,9% 36,4% 37% 53,9% 35,0%
Kortfilm 42,0% 42,0% 36,0% 44,6% 61,3% 50% 43,4% 55,6%

Forklaring av endring av enkelte tall i forhold til tildligere pusblisert. Én film som mottok produksjonstilskudd i 2017 kom ikke med i det opprinnelige regnestykket. Feilen er nå rettet opp, og har ført til en mindre justering i tallet fr Kinofilm 2017.  

 
Kvinneandel i premierefilmer – nøkkelposisjoner


Det er ingen store endringer å spore i tallene for andel kvinner i nøkkelposisjoner i premierefilm fra 2017, som finnes i tabell 5. Totalt ligger kvinneandelen på over 30%, som er noe lavere enn i 2016. Trekker vi ut kinodokumentarer, synker tallet til 24%. For filmer som mottok forhåndsstøtte fra NFI, er andelen fortsatt rundt ti prosentpoeng høyere enn for filmer uten forhåndsstøtte. For kinofilmer med forhåndsstøtte har tallet svingt mellom 35% og 45% de siste fem årene, mens det for filmer uten forhåndsstøtte har vært større utslag, hovedsakelig i negativ retning (tabell 6). Dette er å forvente, ettersom det er gjennom utdeling av forhåndsstøtte at NFI kan gjøre prioriteringer for å øke kvinneandelen. Det er betydelig flere kvinnelige produsenter enn regissører, som har vært tilfellet for premierefilm i foregående år, og som også gjaldt for prosjekter som mottok produksjonsstøtte i 2015 og 2016.

Tabell 5
Kvinneandel kinofilmer med premiere i 2017
Regi Manus Produsent Totalt
Med forhåndstilskudd 33,3% 27,0% 46,8% 35,7%
Uten forhåndstilskudd 10,7% 25,0% 35,0% 23,6%
Kinofilmer eks kinodok. 16,7% 15,4% 40,1% 24,1%
Kinofilmer totalt 24,3% 26,2% 42,1% 30,8%

Tabell 6
Prosentandel kvinner i nøkkkelposisjoner i premierefilmer 2011-2017 (inkl. kinodokumentar)
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Kinofilm med forhåndstilskudd 30% 35% 35% 40% 45,2% 36,4% 35,7%
Kinofilm uten forhåndstilskudd 20% 17% 0,0% 11% 9,5% 27,7% 23,6%
Kinofilmer totalt 25% 26% 27,7% 30% 34,3% 33,3% 30,8%


Kvinneandel i premiefilmer – hovedroller

2017 var det andre året man førte statistikk over kjønnsbalansen i hovedroller i norsk kinofilm. Som tabell 7 viser, er det ikke nevneverdig forskjell på de samlede tallene for 2016 og 2017. Statistikken bekrefter at det tidligere studier har funnet, nemlig at kvinner er underrepresentert også på lerretet, fortsatt gjelder. Av totalt 27 spillefilmer, har seks filmer kun kvinnelig hovedkarakter, mens ytterligere tre filmer har både kvinner og menn i hovedrollene. De øvrige 18 har kun menn i hovedroller.

For barnefilmer er bildet likevel noe bedre enn i 2016: tre av de åtte barnefilmene med kinopremiere i 2017 hadde en eller flere kvinnelige hovedroller, selv om ingen hadde kun kvinnelige hovedroller. Tre hadde kun mannlige hovedroller, mens de siste to filmene hadde fartøy med distinkte mannlige trekk som hovedkarakterer.

Tabell 7
Kvinneandel hovedrolle i spillefilm med premiere 2017
2016 2017
Spillefilmer , alle 30% 27%
Spillefilmer med forhåndsstøtte 25% 28%
Spillefilmer uten forhåndsstøtte 33% 25%
Barnefilmer 0% 17%

Oppsummering

Andelen kvinner bak kamera og på lerretet er lavere enn kjønnsbalansen i både befolkningen og arbeidsstokken skulle tilsi. Det later altså til at kvinner er systematisk underrepresentert i filmbransjen, og i fortellingene den produserer. De siste årene har man sett en forsiktig utvikling i positiv retning, som må opprettholdes og styrkes for å nå målet om full likestilling.

Med likestilling mener vi en bransje hvor filmskapere har frihet fra negative reaksjoner på bakgrunn av sitt kjønn, har like stor makt til påvirke uansett om de er kvinner eller menn – og at kvinner og menn opplever fullt ut å være likeverdige aktører i bransjen. Vi mener dette er nødvendig for å kunne oppnå en vedvarende og stabil kjønnsbalanse der det er like mange kvinner og menn i maktposisjoner, like mange kvinner og menn både foran og bak kamera – og et mangfold av filmer som forteller historier som både jenter og gutter, og kvinner og menn, kan identifisere seg med. NFIs mål er 50/50 innen 2020!

Det gjenstår mye arbeid for å forstå årsakene til forholdsvis lav kvinneandel i filmbransjen, og for å identifisere og videreutvikle de tiltakene som bidrar til bedre kjønnsbalanse. For å sikre god kunnskap om situasjonen og oppfølging av arbeidet for å bedre den, vil det også i 2018 utarbeides en egen rapport om kjønnsbalansen i norsk film med mer utdypende statistikk enn det som presenteres her.

Høsten 2017 arrangerte NFI et seminar som diskuterte konsekvensene av at store deler av befolkningen er underrepresentert i og på film, og hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å gjøre noe med det. Opptak fra deler av seminaret kan du se her: "Let's talk about sex! Hvordan kan vi oppnå en bedre kjønnsbalanse i norsk film?"

I NFIs handlingsplan for bedre kjønnsbalanse (2016) kan du lese mer om NFIs arbeid for en bedre kjønnsbalanse i filmbransjen. 

  • Live Nermoen
    • Live Nermoen

    • Seksjonsleder
    • Innsikt
    • Telefon: +47 22 47 46 35
    • Mobil: +47 412 25 076
    • E-post: live.nermoen@nfi.no